Min Uke ;(

Noe så lite, et lite uhell, som ble så stort. Jeg ligger i sengen og er tappet av energi, lufta gikk ut av meg når jeg kom hjem til min egen seng. Nå er jeg helt alene, tanker svirrer. Jeg er sliten... På fredag måtte jeg høre på venninnen min og min mor: " Du har garantert infeksjon i såret, dra på legevakta".
Så fredag kveld dro jeg ned på legevakten på st.olavs hospital i trondheim. Der satt jeg i noen timer før legen hentet meg.

Legen: " æ like ikke det æ sjer"
mæ: " nei vel? "
Legen: " kuttet og det hovne øyet er på kanten til alvorlig"
mæ: " Jaha, det lille greian hær?
Legen: " Har du i det heletatt sjett på øye ditt?"
mæ: " Nei, æ e itj nå fin akkurat"
Legen: " æ må ring øye avdelinga, for herre e alvorlig "

Blablabla....

Legen: " du skal nå over til nevrosentret/ øye,nese, hals avdelingen"
Mæ: " ok, takk for hjelpa"

Øyelegen hadde hjemme vakt, så jeg måtte vente til hun fikk kommet seg på jobb. Siden dette var sent på kvelden.
Hun kom kl 2200, der fikk jeg beskjed om at det var tydlig infeksjon i mitt høyre øye. Hun ville legge meg inn med en gang fordi dette var såppas nære øyet at det kunne gå utover øyet.

Øyet var veldig hovet, det var veldig mye verk som hadde kapslet seg rundt øyet mitt, dette kunne ha blitt veldig alvorlig om jeg ikke dro inn den fredagen.

Lørdag ble jeg altså lagt i narkose for første gang. Det skjerte opp for å ta prøver, drenere og gjøre kuttet penere. Prøvene viser en alvorlig infeksjon som måtte tas hånd om. Jeg lå med iv antibiotika fra fredag- mandag. Jeg tåler ikke Antibiotika, så jeg kastet opp litt og genrellt dårlig i magen. Såret og verket ble mindre og mindre, det var godt å se.

Søndag morgen kl 0600 fikk jeg nok, jeg fikk ikke sove den natten. Fikk angst anfall og var desperat etter å få perm. Jeg måtte ut, jeg klarte ikke å ligge der mer. Fikk heldigvis perm fra 06- 1200... Dro hjem til mamma for å puste ut å slappe av litt. Som dere ser, det gjorde susen, og jeg ble meg selv igjen.

Jeg blir bedre og bedre, men slitner og slitner.. Siden jeg ikke tåler antibiotika, så tar det masse krefter fra meg. Jeg blir kvalm, sjelven og urolig i kroppen. Det er som å sitte i et fly i turbulens eller som å ta heisen konstant nedover. Fikk komme hjem mandag ettermiddag med streng beskjed om at ble det en anelse rødt så måtte jeg komme tilbake. Skal gå på apocillin 1g i 10 dager og er sykmeldt frem til søndag. "Hurra ;(!" Alt dette for et lite uhell, jeg tåler ikke mye. Lita pingle føler jeg meg. Slik er jeg.