Jeg har heisskrekk, flyskrekk og høydeskrekk. Idag tok jeg heisen, før kunne jeg ikke se heisen før jeg begynte å kaldsvette og bli kvalm. Hjertet går fort, jeg tror jeg skal dø. Jeg tror rett og slett at nå er det min tur og gå over til den andre siden.
Når jeg tar fly så må ingen snakke til meg, før jeg gir tegn til at jeg kan snakke. Jeg må få gråte litt under skjerfet, klarne hodet og si til meg selv at det går bra. Jeg syns det er så uvirkelig at vi skal kunne sveve oppi luften, i mitt hode skal det ikke være mulig. Det vil ikke dermed si at jeg velger å ikke dra på lange ferie turer, jeg har hatt mange flyturer. Jeg har fått oppleve Thailand, USA, Gran Canaria, ja en del flyturer oppgjennom. Min første flytur tror jeg var med Farmor og Farfar da jeg var 10 år gammel, da dro vi til Gran Canaria. Da syntes jeg det bare var morsomt, det var ikke før jeg var 14 år at frykten for å fly begynte å komme. Jeg har en anelse hvorfor, noe jeg ikke vil dele med bloggen. Det viktigste tror jeg er å møte frykten/skrekken, for det kan jo bli beder. Det kan jo neppe bli værre, høydeskrekken har jeg ikke utfordret så mye, men heisskrekken og flyskrekken har jeg utsatt meg for mest.
Før så kunne ingen få meg inn i heisen, for den kunne dette ned eller stoppe. Jeg gikk alltid trappene, til folk store fortvilelse. De var lei av å vente, så jeg tenkte hvorfor ikke prøve en tur ned med heisen. Til slutt etter mange forsøk med mennesker jeg stoler på så kan jeg ta heisen. Jeg tar den aldri alene og jeg har det lettere og lettere for hver gang jeg tar heis.
Jeg har fortsatt en prosess inne i hodet når jeg går inne i heisen, jeg tenker og styrker meg selv ved å tenke tanker som at dette klarer jeg, det går bra og at det går fort over. Slik som i dag, da tok jeg heisen opp til 4 etasje. Dørene åpnet seg, og jeg var stolt over meg selv at jeg klarte det. Faren var ikke over, jeg møtte en ny frykt, nemlig høyden. Når jeg gikk ut av heisen oppdaget jeg at det var åpent, kun gelender på etasjen. Gikk du for å se over gelenderet, så såg du rett ned fra 4 etasje. "FUCK!"... Da gikk pumpa i brystet, jeg måtte blokkere synet. Da ser jeg ned i gulvet og har hendene godt plassert på sidesynet.
Jeg klarte meg, jeg overlevde... Jeg møter mine frykter.. Man kan overvinne de, eller man kan ha de i sjakk. Det blir bedre!! :o)
Hva er din frykt?
Møter du dine frykter?
Hvor tøff er ikke jeg ;0)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar